Nye arenaer

DNS-bygget må holde stengt til høsten 2026 på grunn av moderniseringsprosjektet. I mellomtiden skal de bruke mange ulike arenaer rundt omkring i byen:

Av Frank Johnsen Alva Christinsdatter Mitchell (foto)

Skammen av Bergman på Christinegaard Hovedgaard

Den staselige villaen skal brukes til noe helt spesielt.

Katrine Dale og Kristian Berg Jåtten på altanen til Christinegård. Det er få billetter igjen til forestillingene.

Lyden av kanoner og fioliner skal fylle hodene til folk som besøker den gamle lystgården i Sandviken.

Christinegård er en flere hundre år gammel lystgård i Sandviken, med stor hage og panoramautsikt mot Byfjorden.

– Huset er jo magisk

Frem til sommeren blir eiendommen åsted for voldsomt drama, krig og kjærlighet. Ingmar Bergmans prisbelønte film «Skammen» settes opp som teater av DNS, i en modernisert versjon.

Max von Sydows rolle gestaltes av Kristian Berg Jåtten, mens Katrine Dale går inn i skoene til Liv Ullmann.

Denne gangen har ikke skuespillerne en profesjonell teaterscene å forholde seg til, men et eldre bygg med små rom, trange ganger og smale trapper.

Det er veldig deilig med forandring. Huset er jo magisk, med sin egen personlighet, sier Dale.

Kristian Berg Jåtten og Katrine Dale har eksepsjonell utsikt, i både sol og regn, fra den nye teaterscenen. – Mange ungdommer stopper opp utenfor gjerdene og filmer. Tror de er nysgjerrige på hva vi driver på med, sier Dale.

Kristian Berg Jåtten og Katrine Dale bruker alle rommene i Christinegård når de spiller «Skammen».

- Vi er jo blitt tungt institusjonalisert, så det er kult å være på et sted hvor vi må tenke nytt. Om fredagen må kanskje alle sammen bære bord til en konfirmasjon som skal være om noen timer. Det blir en skikkelig dugnadsånd: «Hvem setter på kaffen?», «Hvem flytter sofaen?». Man føler seg litt som friteatergruppen på en folkehøgskole, sier Jåtten og ler.

– Nært og intimt

Regissør Miriam Prestøy Lie poengterer at valget av «Skammen» er knyttet opp til huset de spiller i.

Publikum, cirka 30 om gangen, har på hodetelefoner og beveger seg rundt, i huset og utenfor, der handlingen utspiller seg. Man er på soverom, i stuen, i hagen, i åkre.

Hele tiden med lyder av filmeffekter og musikk i ørene, styrt fra et teknisk rom i andre etasje. Er det krig i scenen, høres drønn og spetakkel. Er det ømhet, kan fiolinene dukke opp.

Noen sammenligner det med «silent disco».

Kristian Berg Jåtten i loftsstuen som skal brukes i «Skammen».

- Vi er blitt veldig opptatt av værmeldingene: «Skal jeg ta på regntøy og stillongs? Skal vi gå lettere kledd?». Men så lenge man innretter seg, vil alle få en fin opplevelse, mener Dale.

- Vi tilpasser aktivitetene i enkelte scener. Jeg griller ikke pølser hvis det høljer ned og er fem grader, påpeker Jåtten smilende.

Miriam Prestøy Lie har ansvaret for regien på «Skammen». Her i ene stuen.

– Det blir veldig filmatisk, nært og intimt, som om det filmes med ett kamera uten klipp. Av og til er publikum bare centimeter fra skuespillerne. Andre ganger er skuespillerne utenfor synsvinkel, sier Lie og peker på Netflix-fenomenet «Adolescence» som en aktuell referanse.

For skuespillerne skal publikum være usynlige. De skal heller ikke høre lydeffektene.